Robe a la francaise

Kjært barn har mange navn: "robe a la francaise", "robe Watteau", "contouche", "robe battante", "robe innocente", "robe volante", "sacque back", "pet-en-l'air"... De er noen av mange varianter av samme type damedrakt, som regjerte motebildet nesten hele 1700-tallet. Felles for dem er at stoffet på ryggen var drappert i lange elegante folder som hang fra skuldrene og ned.

Årsaken til at den blant annet heter "robe Watteau" (Watteaus kjole) er at den franske kunstneren Antoine Watteau (1684-1721) angivelig likte å male den. Egentlig fant jeg påfallende få Watteau-malerier med "robe a la francaise" på. Men navnet lever fremdeles, og "robe Watteau" fortsetter å inspirere slike klesdesignere som Vivienne Westwood. Her er en evig feminin "Watteau kjole" fra hennes kolleksjon fra 1996:

Vivienne Westwood, 1996 vår/sommer

.

"Robe a la francaise" utviklet seg fra morgenkåpe som var i bruk tidligere på 1600-tallet, og rundt 1715 ble den til "robe volant" (flygende kjole), som hang løst rund livet over en vid rund skjørt (petticoat) og hadde en klokke-fasong.

1728. Nicolas Lancret. "Le jeu de colin-maillard". En typisk "robe volant" i rødt.

.

1729 Robe volant

.

Moten rundt 1730 krevde smalere midje, og kjolene ble mer ettersittende, som den blå kjolen på dette maleriet fra 1731 (kjolene i hvit og rosa er enda av den gamle stilen). Skjørtene ble etterhvert flatere foran og bak samtidig som de ble videre over hoftene:

1731. J.F.Troy "La declaration de l'amour".

.

I ca 1740 blir kjolen enda mer ettersittende, og "robe a la francaise" som vi kjenner den blir født.

1742. Francois Boucher. "La Toilette"

.

1759. Francois Boucher. Marquise de Pompadour

.

1740-1770 England

.

1740s. Mulig tysk.

.

"Dangerous Liaisons" 1988

.

Det fantes mange forskjellige varianter av "robe a la francaise":

Åpen kjole (med overkjole bestående av bodice og overskjørt, falsk front (stomacher eller compere), som var festet til kjolen med nåler eller hekter) og skjørt (petticoat). Stomachere var kjolens midtpunkt og var rikt pyntet med broderier, paljetter, perler, blonder og silkebånd.

Åpen kjole med brodert stomacher.

.

1700-talls stomachere med broderi

.

1749. Jean Baptiste Perronneau. "Madame de Sorqainville". Robe a la francaise med dekorativ silke-snøring foran.

.

1765. Stomacher med kaskade av sløyfer i samme stoffet som kjolen.

.

1755. Maurice Delatour. "Madame de Pompadour". Stomacher med kaskade av silkesløyfer.

.

1765. Robe a la francaise. Denne kjolen har "compere" - falsk front med knapper. Compere var to-delt og var ofte sydd fast på bodicen, slik at damene slapp å styre med nåler og hekter og kunne enkelt kneppe kjolen igjen.

.

Lukket kjole uten stomacher (der frontens halvdeler møtes i midten av bodice og festes sammen med nåler eller hekter)

(denne gråblå kjolen er fra Chenilles et papillons)

.

Robe a la francaise med lukket front.

.

Pet-en-l'air - er en kort variant av robe a la francaise. Overkjolen hadde jakke-lengde mens sjørten var omtrent ankel-lang. Denne stilen var populær i 1750-1770 og oppsto som reaksjon på "back to nature" filosofien, da turer i naturen kom på moten.

.

.

Senere på 1700-tallet ble det også laget "robe a la francaise" sydd som robe anglaise med tettsitende bodice der foldene ikke var drappert av samme stoffstykke som bodice og skjørt, men påsydd etterpå.