Robe a la francaise

Kjært barn har mange navn: "robe a la francaise", "robe Watteau", "contouche", "robe battante", "robe innocente", "robe volante", "sacque back", "pet-en-l'air"... De er noen av mange varianter av samme type damedrakt, som regjerte motebildet nesten hele 1700-tallet. Felles for dem er at stoffet på ryggen var drappert i lange elegante folder som hang fra skuldrene og ned.

Årsaken til at den blant annet heter "robe Watteau" (Watteaus kjole) er at den franske kunstneren Antoine Watteau (1684-1721) angivelig likte å male den. Egentlig fant jeg påfallende få Watteau-malerier med "robe a la francaise" på. Men navnet lever fremdeles, og "robe Watteau" fortsetter å inspirere slike klesdesignere som Vivienne Westwood. Her er en evig feminin "Watteau kjole" fra hennes kolleksjon fra 1996:

Vivienne Westwood, 1996 vår/sommer

.

"Robe a la francaise" utviklet seg fra morgenkåpe som var i bruk tidligere på 1600-tallet, og rundt 1715 ble den til "robe volant" (flygende kjole), som hang løst rund livet over en vid rund skjørt (petticoat) og hadde en klokke-fasong.

1728. Nicolas Lancret. "Le jeu de colin-maillard". En typisk "robe volant" i rødt.

.

1729 Robe volant

.

Moten rundt 1730 krevde smalere midje, og kjolene ble mer ettersittende, som den blå kjolen på dette maleriet fra 1731 (kjolene i hvit og rosa er enda av den gamle stilen). Skjørtene ble etterhvert flatere foran og bak samtidig som de ble videre over hoftene:

1731. J.F.Troy "La declaration de l'amour".

.

I ca 1740 blir kjolen enda mer ettersittende, og "robe a la francaise" som vi kjenner den blir født.

1742. Francois Boucher. "La Toilette"

.

1759. Francois Boucher. Marquise de Pompadour

.

1740-1770 England

.

1740s. Mulig tysk.

.

"Dangerous Liaisons" 1988

.

Det fantes mange forskjellige varianter av "robe a la francaise":

Åpen kjole (med overkjole bestående av bodice og overskjørt, falsk front (stomacher eller compere), som var festet til kjolen med nåler eller hekter) og skjørt (petticoat). Stomachere var kjolens midtpunkt og var rikt pyntet med broderier, paljetter, perler, blonder og silkebånd.

Åpen kjole med brodert stomacher.

.

1700-talls stomachere med broderi

.

1749. Jean Baptiste Perronneau. "Madame de Sorqainville". Robe a la francaise med dekorativ silke-snøring foran.

.

1765. Stomacher med kaskade av sløyfer i samme stoffet som kjolen.

.

1755. Maurice Delatour. "Madame de Pompadour". Stomacher med kaskade av silkesløyfer.

.

1765. Robe a la francaise. Denne kjolen har "compere" - falsk front med knapper. Compere var to-delt og var ofte sydd fast på bodicen, slik at damene slapp å styre med nåler og hekter og kunne enkelt kneppe kjolen igjen.

.

Lukket kjole uten stomacher (der frontens halvdeler møtes i midten av bodice og festes sammen med nåler eller hekter)

(denne gråblå kjolen er fra Chenilles et papillons)

.

Robe a la francaise med lukket front.

.

Pet-en-l'air - er en kort variant av robe a la francaise. Overkjolen hadde jakke-lengde mens sjørten var omtrent ankel-lang. Denne stilen var populær i 1750-1770 og oppsto som reaksjon på "back to nature" filosofien, da turer i naturen kom på moten.

.

.

Senere på 1700-tallet ble det også laget "robe a la francaise" sydd som robe anglaise med tettsitende bodice der foldene ikke var drappert av samme stoffstykke som bodice og skjørt, men påsydd etterpå.

Den børømte loppefargen (couleur de puce)

Denne pussige fargen "puce" (loppe) tok det franske hoffet med storm i 1775. Kong Louis XVI var en myk og konfliktsky mann som ikke hadde mot til å si til sin kone Marie Antoinette rett fra levra hva han mente om hennes eksessive pengeforbruk på kjoler, smykker, sko og fjær. En vakker sommerdag spaserte han inn i konas appartementer mens dronningen prøvde en ny kreasjon levert av hennes "moteminister" Rose Bertin. Kreasjonen hadde en merkelig ubestemmelig grålig rosa farge. Marie Antoinette spurte kongen hva han syntes om kjolen, og han, i håp om å avskrekke kona fra å kjøpe den, svarte at den hadde farge av loppe (puce). Men denne humoristiske bemerkningen hadde helt motsatt effekt - Marie Antoinette likte det nye fargenavn, og snart gikk hele hoffet kledd i "puce". Denne populære loppefargen fantes i mange varianter: ung loppe, gammel loppe, loppens mage, loppens rygg, loppens lår osv. Puce-fargen kunne være alt fra lys grålig eller brunlig rosa til mørk brunlig lilla.

Puce

Fragment av kjolen og blonder som Marie Antoinette brukte

 i Tample der hun og kongefamilien var fanget i 1792.

Solgt på en auksjon i oktober 2008.

.

Ett par sko i puce?

.

Denne koppen i puce-fargen er fra 1800-tallet

da denne fargen ble plutselig populær igjen.

.

Denne kjolen fra "The Duchess" (2008) kan også kalles puce?

.

Robe a la Francaise fra "Dangerous Liaisons" (1988). Puce?

.

Loppefargen gikk imidlertid ut av moten like plutselig som den kom. Da en vakker dag Marie Antoinette valgte et askegrå satengstoff til sin ny kjole, noen bemerket at stoffet var i samme farge som Hennes Majestets hår. Med det samme var loppene glemt, og "alle" ville gå kledd i "Hennes Majestets hår". Prisene på stoff i den nye motefargen ble skrudd opp fra 40 livres for en ell (1,3716 meter)  til 90 livres i løpet av en og samme dag.

Fargen lever!

Puce-rosa mobiltelefon

Jeg måtte bare sjekke om jeg også hadde noe i puce i min garderobe.

 Å jo da! Blant annet disse :))))

1700-talls mote. Mantua

Mantua damekjole har opphav i 17.århundre. Den var todelt og besto av en overkjole (ofte med slep) og en undersjørt.

Mantua. Slutten av 1600-tallet.

The Metropolitan Museum of Art

På 1700-tallet ble mantua nesten utelukkende brukt ved hoffseremonier (ofisielle presentasjoner ol.).
Fra ca 1710 overskjolens skjørt festes på baksiden for å eksponere underskjøtet. Slepet ble også festet opp slik at det var lettere å bevege seg rundt.

1708 Mantua (engelsk)

The Metropolitan Museum of Art

Senere på 1700-tallet ble skjørtene gradvis videre og videre og var i noen tilfeller så vide, ar damer som bar dem måtte gå i dørene sidelngs. Mantua kjoler ble laget av dyre silkestoffer og ble ofte pyntet med kunstferdig broderi. Sånne kjoler kunne koste en formue og skulle vise fram eierens velstand, status og personlig smak.

 

1740-1745 Mantua. Brodert silke.

Victoria and Albert Museum

1765. Mantua.